Little Bongi from the ladies' sewing room, is the newest product from the crafts department. Bongi is short for Siyabonga, THANK YOU, and measures 25 cm. My latest 'Tour of duty' at Endlovini was cut short due to the Corona crisis. But even before we had to close the doors the ladies were hard at work, all contributing with ideas helping create our own little mascot, making a pattern that was just right, choosing colours, etc. Khanyisiwe, our sewing supervisor, checks each completed doll. Now and then I hear "xaxa" which means "undo", a little something has caught her eye and needs correcting! Are YOU one of the many of our readers who has Africa in your heart? Then maybe you should have a little Bongi sitting next to your computer or by the kitchen window or on your bedside table?! Not mention children, grandchildren, great grandchildren. We will be happy to supply. Bongi sells at kr.80.
1 Comment
A renewed effort has been made in making Endlovini self-sufficient, or MORE self-sufficient, when it comes to producing our own vegetables and fruit. With a kind donation from the Rotary Club in Mtunzini, the combined efforts of my brother Olaf and our eminent gardener Khanyisani, we have built a series of terraces in the large area we have at our disposal. And there will be more! Along with three large tanks where we harvest rain water, cow manure from the kraals of our two watchmen and plenty of African sunshine, we are hoping to succeed. If you look closely at the photos below you will see cabbage, spinach, onions, beetroot and tomato plants! Albeit still a little small, but with all the above input, they WILL grow and we WILL harvest! av Inger Elisabeth Salvesen og Ingrid Myrset På vei fra storby og strandliv i Durban til safariopplevelser i St Lucia tok vi en liten stikkvei inn i landet for å få et innblikk i zuluenes dagligliv bak turistfasaden. Blant bølgende åser fant vi Endlovini. Her har Astrid Elisabeth Stabell med støtte av venner og familie bygd opp et lite senter rundt kirka og prestegården. Vi ble tatt vel i mot og servert en deilig middag på uteplassen som hadde utsikt til endeløse åser med flerfoldige strådekte leirhytter. Roen senket seg mens himmelen ble mørk og fylt av stjerner, før vi gikk til sengs i vår egen lille hytte som ikke var fullt så luksuriøs som i safaricampen, men kanskje mer komfortabel enn mange andre i nabolaget. Vi hadde et lite bad og strøm, og vinduer med både myggnetting og vakre gardiner. Vi våknet tidlig for å være oppe når området ble mer folksomt. Det krydde av små barn som kom for å delta i lek og undervisning ledet av førskolelærere. Flere av damene i nabolaget samlet seg i systua. På eiendommen er også en liten sykestue og eldrehjem. Det var veldig koselig å være sammen med barna, både å se hvor fint de tok seg av hverandre og hvor mye livsglede de uttrykte. Vi nøt å få deres oppmerksomhet! Sydamene laget blant annet noen fine forklær og andre småting som vi kjøpte med oss hjem. |
Author
A project of hope... Archives
August 2020
|